Kineserne kan se hvor mye klokken er ved å lese i kattenes øyne.
[...] Når jeg lener meg over den vakre Féline, [...] ser jeg alltid på bunnen av hennes vidunderlige øyne, helt klart, hvor mye klokken er: Jeg ser tiden, alltid den samme, en omfattende tid, høytidelig, vidstrakt som rommet, den er hverken oppdelt i minutter eller sekunder – en tid som ikke beveger seg, som ikke angis på klokker, og som allikevel er lett som et sukk, rask som et øyekast.
[...] -Ja, jeg ser tiden, hva klokken er; klokken er Evighet!
- Charles Baudelaire, Prosadikt
